Om Ny kommune

 

 

Har du kommentarer til verktøyet? Send innspill til redaksjon@kommunereform.no

Enkelte kommuner har ikke rapporter inn data til KOSTRA i ulike figurer. Verdien for den sammenslåtte kommunen vil heller ikke da ikke kunne beregnes.


 

BEFOLKNING OG DEMOGRAFI

UTVIKLING I INNBYGGERTALL

Historisk befolkningsutvikling fra 1974 til 2016 og framskrivning av befolkningsutviklingen i tre ulike alternativ frem mot 2040. For enkelte kommuner finnes det ikke historiske befolkningstall helt tilbake til 1972. Derfor begynner tidsserien for disse kommunene først når data er tilgjengelig.

Dataene er hentet fra SSB, mer informasjon om de ulike framskrivingsalternativene finnes på SSBs nettsider.

 

ALDERSGRUPPER

Framskrevet utvikling der befolkningen er inndelt i seks aldersgrupper i 2016, 2025 og 2040. Framskrivingene er basert på SSBs mellomalternativ.

 

INNBYGGERE 20-66 ÅR I FORHOLD TIL ELDRE INNBYGGERE

Denne figuren gir mulighet til å se antall personer i arbeidsfør alder i forhold til to ulike grupper av eldre i 2016, 2025 og 2040. Arbeidsfør alder er 20-66 år mens de eldre aldersgruppene er 67 år og over, og 80 år og over. En reduksjon i forholdstallet mellom de to aldersgruppene betyr at det er færre innbyggere i yrkesaktiv alder per innbygger i den eldre aldersgruppen.

For å bytte mellom de to visningsmulighetene er det en knapp over figuren.

Framskrivningene er basert på SSBs mellomalternativ.

 


 

SYSSELSETTING

KOMMUNALE ÅRSVERK PER 1000 INNBYGGERE

Denne figuren viser antall årsverk per 1000 innbygger i yrkesaktiv alder (20-66 år) i barnehage, grunnskole og pleie- og omsorg i 2015. Figuren gir også et anslag på behovet i antall årsverk per 1000 innbygger i yrkesaktiv alder (20-66 år) i 2025 og 2040. Ved å se på behovet per 1000 innbygger i alderen 20-66 år korrigerer man for forandringer som skyldes endringer i antall innbyggere.

I beregningene er det tatt utgangspunkt i samme dekningsgrad og standard på tjenestene som i 2015. Tjenestedataene er hentet fra KOSTRA 2015. Framskrivningene er basert på SSBs mellomalternativ.

Beregningene for tjenestebehov i barnehagesektoren er gjort på følgende måte:

Data er hentet fra SSBs tabell 04683 (C. – nivå 3 (K) Årsverk i alt alle barnehager, KOSTRA 2013)

Årsverk i barnehage per kommune i 2015 divideres på antall barn i aldersgruppen 1-5 år i kommunen i 2015. Dette gir et forholdstall mellom antall barn i den aktuelle aldersgruppen og årsverk i barnehagene. I beregningene er det forutsatt at dette forholdstallet mellom antall barn i aldersgruppen 1-5 år og antall årsverk i barnehage ikke endres i 2025 og 2040.

For å anslå tjenestebehov (antall årsverk i barnehage) for 2025 og 2040 er forholdstallet man regnet ut i forrige trinn multiplisert med framskrevet befolkningsmengde i aldersgruppen 1-5 år i henholdsvis 2025 og 2040.

For å anslå tjenestebehov per 1000 innbygger i aldersgruppen 20-66 år divideres anslått tjenestebehov på antall personer i aldersgruppen 20-66 år i det tilsvarende året (2015, 2025 eller 2040), deretter multipliseres svaret med 1000. Man får da et tall som anslår hvor mange årsverk man trenger innenfor barnehage per 1000 innbygger i aldersgruppen 20-66 år. Endringen i dette tallet mellom 2015, 2025 og 2040 sier noe om hvordan befolkningssammensetningen i kommunene endres mellom disse årstallene.

Beregningene for tjenestebehov i grunnskole er gjort på følgende måte:

Fremgangsmåten er lik som for tjenestebehovet i barnehagesektoren, men man bruker data fra SSBs tabell 06806 (Konsern – Grunnskole – nivå 3 (K) Lærerårsverk, avtalte årsverk, KOSTRA 2015) for å regne ut forholdstallet mellom antall innbyggere i aldersgruppen 6-15 år og antall lærerårsverk i grunnskolen. Deretter multipliseres dette forholdstallet med fremskrevet antall innbyggere i aldergruppen 6-15 år i henholdsvis 2025 og 2040.

For å anslå tjenestebehov per 1000 innbygger i aldersgruppen 20-66 år divideres anslått tjenestebehov på antall personer i aldersgruppen 20-66 år i det tilsvarende året (2015, 2025 eller 2040), deretter multipliseres svaret med 1000. Man får da et tall som anslår hvor mange årsverk man trenger innenfor grunnskole per 1000 innbygger i aldersgruppen 20-66 år. Endringen i dette tallet mellom 2015, 2025 og 2040 sier noe om hvordan befolkningssammensetningen i kommunene endres mellom disse årstallene.

Beregningen for tjenestebehov innenfor pleie- og omsorg er gjort på følgende måte:

For å beregne forholdstallet mellom antall innbyggere og behovet for årsverk innenfor pleie- og omsorg er det tatt utgangspunkt i SSB tabell 04686: (F. Pleie og omsorg – nivå 3 (K), KOSTRA 2015). Man regner ut andelen av innbyggerne i de tre aldersgruppene 0-66 år, 67-79 år og 80 år og over som mottar pleie og omsorgstjenester (både institusjonstjenester og hjemmestjenester). Det regnes så ut et forholdstall som er antall årsverk i pleie- og omsorg dividert på totalt antall mottakere av institusjonstjenester og hjemmetjenester.

For å anslå tjenestebehovet i 2025 og 2040 multipliseres andelen som mottar pleie- og omsorgstjenester i de ulike aldersgruppene med tilsvarende aldersgruppe i henholdsvis 2025 og 2040. Deretter summeres det anslåtte antall brukere av pleie- og omsorgstjenester i de ulike aldergruppene. Dette tallet multipliseres så med forholdstallet man fikk gjennom å dividere antall årsverk i pleie- og omsorg med totalt antall mottakere av institusjonstjenester og hjemmetjenester. Dette vil gi et tall som anslår tjenestebehovet for årsverk i pleie- og omsorgssektoren i henholdsvis 2020 og 2040.

For å finne det anslåtte tjenestebehovet per 1000 innbygger i aldersgruppen 20 -66 år divideres tjenestebehovet på antall personer i aldersgruppen 20-66 år i det tilsvarende året (2015, 2025 eller 2040) deretter divideres svaret på 1000. Dette gir et anslag på hvor mange årsverk man trenger innenfor pleie- og omsorg per 1000 innbygger i aldersgruppen 20-66 år i de ulike årene. Endringen i dette anslaget mellom 2015, 2025 og 2040 sier noe om hvordan befolkningssammensetningen i kommunene endres mellom disse årstallene.

I anslagene på fremtidig tjenestebehov er det foruten at standard og dekningsgrad fra 2015 er lagt til grunn, heller ikke tatt hensyn til teknologisk utvikling eller andre samfunnsendringer som kan påvirke tjenestebehovet framover. Det er også viktig å merke seg at ulike kommuner har ulikt behov for årsverk per bruker innenfor de ulike tjenestene, og at årsverk per bruker ikke nødvendigvis sier noe om effektiviteten innenfor de ulike sektorene.

 

TJENESTEPRODUKSJON

Det er valgt ut to indikatorer for barnehagetjenester, en indikator for grunnskoletjenester og tre indikatorer for pleie og omsorg for å vise ulike aspekter ved tjenesteproduksjonen i kommunene.

For barnehagetjenester er dataene hentet fra tabell 06423. For grunnskole er dataene hentet fra tabell 06410, og dataene for pleie og omsorg er hentet fra tabell 06408 og tabell 04905. Alle tabellene er tilgjengelige på SSB.no.

For å komme fram til andel innbyggere 80 år og over som mottar hjemmetjenester har vi brukt verdiene i variablene ”Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1000 innbygger 80 år og over” i tabell 06408.

 

PRIVAT OG OFFENTLIG SYSSELSETTING

Figuren viser andel sysselsatte i henholdsvis offentlig og privat sektor i kommunene i 2011, 2013 og 2015. Offentlig sektor er summen av statlig forvaltning, fylkeskommunal forvaltning og kommunal forvaltning. Privat sektor er privat sektor og offentlige foretak.
Data fra SSB tabell 07979.

 

NÆRINGSSAMMENSETNING I ANTALL ÅRSVERK (2015)

Disse tallene viser næringssammensetningen i kommunene i 2015. Primærnæring er næring 01-03, sekundærnæring er næringene 05-09, 10-33, 35-39 og 41-43, og tertiærnæring er næringene 45-47, 49-53, 55-56, 58-63, 64-66, 68-75, 77-82,84, 85, 86-88 og 90-99. Alle klassifiseringer av de ulike næringer er etter norsk standard for næringsgruppering (SN2007).

Data fra SSBs tabell 07984.

 

SÅRBARHETSINDIKATOR

Denne indeksen sier noe om hvor sårbart næringslivet i kommunen er. En kommunes næringsmessige sårbarhet er i denne sammenheng målt ved å kombinere tre indikatorer. Den første er kalt hjørnesteinsfaktor. Steder med en stor andel av sysselsettingen konsentrert til ett foretak vil være sårbare for brå endringer i dette foretaket. Nedleggelse, kraftige nedbemanninger eller konkurs i hjørnesteinsbedriften vil få store konsekvenser. Et annet forhold er bransjespesialisering. Kommuner med en høy konsentrasjon av næringslivet i én bransje vil være sårbare for konjunkturelle endringer. Noen kommuner kan ha en sterk bransjespesialisering selv om hjørnesteinsfaktoren er liten. Dette gjelder spesielt kommuner med sterk spesialisering innenfor fiskeri. Det siste forholdet er arbeidsmarkedsintegrasjon. Kommuner som er geografisk isolerte, hvor befolkningen i liten grad pendler ut og inn av kommunen, vil være mer sårbare for brå endringer i sine hjørnesteinsbedrifter eller spesialiserte bransjer. Motsatt vil kommuner med mye pendling være mer robuste fordi brå endringer vil kunne absorberes gjennom økt utpendling eller lavere innpendling.

Denne sårbarhetsindeksen er utviklet av Telemarksforskning og viser de mest sårbare kommunene i Norge basert på tall fra 2011. Ytterligere informasjon finnes her.

 

ARBEIDSPENDLING

Utpendling: Denne tabellen viser i første kolonne fra venstre totalt antall arbeidstakere bosatt i kommunen. Kolonne to fra venstre viser antall arbeidstakere som arbeider i kommunen og er bosatt i kommunen (hvor mange av de fra kolonne 1 som jobber i samme kommune som de er bosatt i). De fem neste kolonnene viser de kommunene hvor flest pendler til, og den siste kolonnen viser summen av antall pendlerne til andre kommuner.

Innpendling: Denne tabellen viser i første kolonne fra venstre totalt antall sysselsatte i kommunen, kolonne 2 viser antall personer som er bosatt og arbeider i kommunen (samme som kolonne 2 i utpendlingstabellen). De neste fem kolonnene viser de kommunene hvor flest pendler fra, og siste kolonne er summen av de som pendler fra andre kommuner. Summen av kolonne 2 til 8 gir totalt antall sysselsatte i kommunen noe som tilsvarer kolonne 1.

Data er hentet fra SSBs pendlingstall for 2015, tabell 03321


 

KOMMUNEØKONOMI

DRIFTSRESULTAT OG LÅNEGJELD

Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter:
Netto driftsresultat er hovedindikatoren for den økonomiske balansen i kommuner og fylkeskommuner. Netto driftsresultat viser årets driftsoverskudd etter at renter og avdrag er betalt, og er et uttrykk for hva kommuner har til disposisjon til avsetninger og investeringer. Ifølge Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) bør netto driftsresultat over tid utgjøre om lag 3 prosent av inntektene. Netto driftsresultat for en kommune kan variere over tid og det kan derfor være nyttig å se netto driftsresultat over flere år. Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter er beregnet ved å dividere netto driftsresultat på brutto driftsinntekter.

Netto lånegjeld er langsiktig gjeld fratrukket utlån og ubrukte lånemidler, i prosent av brutto driftsinntektene for samme kommune.

Dataene er hentet fra SSBs tabell 04681.

Departementet har valg å bruke kommunetallene framfor konserntallene. Dette er begrunnet i at historisk sett så har kvaliteten på kommunetallene vært bedre enn for konserntallene.

TBU har en ny vurdering av anbefalt netto driftsresultat (gjeldene f.o.m. 2014-tall). Denne anbefalingen vil gjelde på konsernnivå. Når nykommune.no oppdateres med 2014-tall vil vi vurdere å endre til konserntall iht. TBUs anbefaling.

 

Driftsinntekter:
Driftsinntektene er summen av skatteinntekter, rammetilskudd, øremerkede tilskudd til løpende drift og gebyrer/salgs- og leieinntekter. Tallene vises i 1000 kroner, som sum for kommunen eller per innbygger.

Dataene er hentet fra SSB tabell 04938 (A1. Konsern – Finansielle nøkkeltall og adm., styring og fellesutg. – nivå 3 (K), KOSTRA 2013).

 

Akkumulert underskudd:
Dataene er fra KOSTRA 2015. Akkumulert regnskapsmessig resultat viser differansen mellom uinndekkede regnskapsmessige merforbruk og udisponerte regnskapsmessige mindreforbruk. Regnskapsmessig mer- eller mindreforbruk er bunnlinjen i kommuneregnskapet og består av årets løpende inntekter og utgifter (netto driftsresultat) samt avsetninger til fond, overført til investeringer og bruk av tidligere oppsparte midler. Akkumulert underskudd vil tilsvare et regnskapsmessig merforbruk. Et regnskapsmessig merforbruk vil si at kommunen har overskredet det vedtatte, balanserte budsjettet. Et merforbruk skal dekkes inn i løpet av to år. Akkumulert underskudd vil tilsvare et regnskapsmessig merforbruk. Tallene vises i 1000 kroner, som sum for kommunen eller per innbygger.

Dataene er hentet fra SSB tabell 04947 (Økonomisk oversikt, balanse, konsern – komm (K))

 

Fondsbeholdning:
Kommunenes fondsbeholdning er summen av disposisjonsfond og regnskapsmessig mindreforbruk. Fondene er kommunenes økonomiske reserver. Tallene vises i 1000 kroner, som sum for kommunen og per innbygger. Tallene vises i 1000 kroner, som sum for kommunen eller per innbygger.

Dataene er hentet fra SSB tabell 04947 (Økonomisk oversikt, balanse, konsern – komm (K))

 

Arbeidsgiveravgiftssone:
Arbeidsgiveravgiften varierer etter hvor i landet virksomheten holder til. Dette kartet viser soneinndelingenMer informasjon om differensiert arbeidsgiveravgift.

Distriktsindeks:
Distriktsindeksen er et uttrykk for graden av distriktsutfordringer i en kommune (eller BA-region) og skal samtidig gjenspeile målsettinger i distrikts- og regionalpolitikken. Mer informasjon om distriktsindeksen.

Eiendomsskatt:
Eiendomsskatten er en frivillig skatt som den enkelte kommune kan velge å innføre i sin kommune. Mer informasjon om eiendomsskatt.

Dataene er hentet fra SSB tabell 06811 (T. Eiendomsskatt – nivå 3 (K)).

 

Dekning av engangskostnader:
Departementet vil gjøre dekningen av engangskostnader ved en sammenslåing mer forutsigbar for kommunene, og unngå mange og tidkrevende søknadsprosesser. Departementet legger opp til at alle kommuner som slår seg sammen i reformperioden får dekket engangskostnader ved sammenslåingen etter en standardisert modell.

Tabellen er hentet fra kommuneproposisjonen 2015.

 

Reformstøtte:
Kommuner som fatter nasjonale vedtak om sammenslåing i reformperioden vil kunne få reformstøtte fra staten. Utbetalingen blir gitt uten ytterligere søknad fra kommunene, og utbetales på tidspunktet for sammenslåingen. Reformstøtten vil bli tildelt etter en standardisert modell.

Modell for reformstøtteutregning

Tabellen er hentet fra statsbudsjettet 2015.

Regjeringen vil i statsbudsjettet for 2015 følge opp Stortingets merknad om utformingen av reformstøtten. Etter framleggelsen av statsbudsjettet 8.oktober oppdateres nettløsningen i tråd med dette.

 

Inndelingstilskudd:
Inndelingstilskuddet i inntektssystemet kompenserer sammenslåtte kommuner for en reduksjon i rammetilskuddet som følge av sammenslåingen. Kommunene gis full kompensasjon for tap av basistilskuddet, som er et fast beløp per kommune, og netto nedgang i samlede regionalpolitiske tilskudd. Kommuner som får høyere arbeidsgiveravgift som følge av sammenslåing kan i tillegg få kompensasjon for dette. Den nye kommunen mottar fullt inndelingstilskudd i 15 år, før tilskuddet deretter trappes ned over fem år. Tilskuddet finansieres innenfor kommunerammen, og følger lønns- og prisjusteringen.

Inndelingstilskuddet gjør at kommunene har en relativt lang periode på seg for å legge til rette for de nye rammebetingelsene. KS har utarbeidet en modell som viser økonomiske utslag av kommunesammenslåinger, og i denne vises også hvordan inndelingstilskuddet beregnes.