Om Ny kommune

 

 

Har du kommentarer til verktøyet? Send innspill til redaksjon@kommunereform.no

Enkelte kommuner har ikke rapportert inn data til KOSTRA. Verdien for den sammenslåtte kommunen vil da ikke kunne beregnes.


 

BEFOLKNING OG DEMOGRAFI

UTVIKLING I INNBYGGERTALL

Historisk befolkningsutvikling fra 1972 til 2018 og framskrivning av befolkningsutviklingen i tre ulike alternativ frem mot 2040. For enkelte kommuner finnes det ikke historiske befolkningstall helt tilbake til 1972. Derfor begynner tidsserien for disse kommunene først når data er tilgjengelig.

Dataene er hentet fra SSB, mer informasjon om de ulike framskrivingsalternativene finnes på SSBs nettsider.

INNBYGGERE 20-66 ÅR I FORHOLD TIL ELDRE INNBYGGERE

Denne figuren gir mulighet til å se antall personer i arbeidsfør alder i forhold til to ulike grupper av eldre i 2018, 2025 og 2040. Arbeidsfør alder er 20-66 år mens de eldre aldersgruppene er 67 år og over, og 80 år og over. En reduksjon i forholdstallet mellom de to aldersgruppene betyr at det er færre innbyggere i yrkesaktiv alder per innbygger i den eldre aldersgruppen.

For å bytte mellom de to visningsmulighetene er det en knapp over figuren.

Beregningene er basert på hovedalternativet i SSBs befolkningsframskrivinger.

 


 

SYSSELSETTING

KOMMUNALE ÅRSVERK PER 1000 INNBYGGERE

Denne figuren viser antall årsverk per 1000 innbygger i yrkesaktiv alder (20-66 år) i barnehage, grunnskole og pleie- og omsorg. Figuren gir også et anslag på behovet i antall årsverk per 1000 innbygger i yrkesaktiv alder (20-66 år) i 2025 og 2040. Ved å se på behovet per 1000 innbygger i alderen 20-66 år korrigerer man for forandringer som skyldes endringer i antall innbyggere.

I beregningene er det tatt utgangspunkt i samme dekningsgrad og standard på tjenestene som referanseåret. Tjenestedataene er hentet fra KOSTRA. Beregningene er basert hovedalternativet i SSBs befolkningsframskrivinger. Det er usikkerhet knyttet til både befolkning, dekningsgrader og standard på lang sikt, og framskrivingene må tas som indikasjoner.

Beregningene for tjenestebehov i barnehagesektoren er gjort på følgende måte:

Årsverk i barnehage per kommune divideres på antall barn i aldersgruppen 1-5 år i kommunen. Dette gir et forholdstall mellom antall barn i den aktuelle aldersgruppen og årsverk i barnehagene. I beregningene er det forutsatt at dette forholdstallet mellom antall barn i aldersgruppen 1-5 år og antall årsverk i barnehage ikke endres fra referanseåret til 2025 og 2040.

For å anslå tjenestebehov (antall årsverk i barnehage) for 2025 og 2040 er forholdstallet man regnet ut i forrige trinn multiplisert med framskrevet befolkningsmengde i aldersgruppen 1-5 år i henholdsvis 2025 og 2040.

For å anslå behovet for årsverk per 1000 innbyggere i aldersgruppen 20-66 år, divideres anslått årsverk på antall personer i aldersgruppen 20-66 år i det tilsvarende året, deretter multipliseres svaret med 1000. Man får da et tall som anslår hvor mange årsverk man trenger innenfor barnehage per 1000 innbygger i aldersgruppen 20-66 år.

Beregningene for tjenestebehov i grunnskole er gjort på følgende måte:

Fremgangsmåten er lik som for tjenestebehovet i barnehagesektoren. Det tas utgangspunkt i forholdstallet mellom antall innbyggere i aldersgruppen 6-15 år og antall lærerårsverk i grunnskolen. Deretter multipliseres dette forholdstallet med fremskrevet antall innbyggere i aldergruppen 6-15 år i henholdsvis 2025 og 2040.

For å anslå behovet for årsverk per 1000 innbyggere i aldersgruppen 20-66 år, divideres anslått årsverk på antall personer i aldersgruppen 20-66 år i det tilsvarende året, deretter multipliseres svaret med 1000. Man får da et tall som anslår hvor mange årsverk man trenger innenfor grunnskole per 1000 innbygger i aldersgruppen 20-66 år.

Beregningen for tjenestebehov innenfor pleie- og omsorg er gjort på følgende måte:

For å beregne forholdstallet mellom antall innbyggere og behovet for årsverk innenfor pleie- og omsorg er det tatt utgangspunkt i statistikk fra KOSTRA. Man regner ut andelen av innbyggerne i de tre aldersgruppene 0-66 år, 67-79 år og 80 år og over som mottar pleie og omsorgstjenester (både institusjonstjenester og hjemmestjenester). Det regnes så ut et forholdstall som er antall årsverk i pleie- og omsorg dividert på totalt antall mottakere av institusjonstjenester og hjemmetjenester.

For å anslå tjenestebehovet i 2025 og 2040 multipliseres andelen som mottar pleie- og omsorgstjenester i de ulike aldersgruppene med tilsvarende aldersgruppe i henholdsvis 2025 og 2040. Deretter summeres det anslåtte antall brukere av pleie- og omsorgstjenester i de ulike aldergruppene. Dette tallet multipliseres så med forholdstallet man fikk gjennom å dividere antall årsverk i pleie- og omsorg med totalt antall mottakere av institusjonstjenester og hjemmetjenester. Dette vil gi et tall som anslår tjenestebehovet for årsverk i pleie- og omsorgssektoren i henholdsvis 2025 og 2040.

For å anslå behovet for årsverk per 1000 innbyggere i aldersgruppen 20-66 år, divideres anslått årsverk på antall personer i aldersgruppen 20-66 år i det tilsvarende året, deretter multipliseres svaret med 1000. Man får da et tall som anslår hvor mange årsverk man trenger innenfor pleie og omsorg per 1000 innbygger i aldersgruppen 20-66 år.

For mange kommuner har det vært nødvendig å anslå antall tjenestemottakere innenfor aldersgrupper i pleie- og omsorgstjenester i 2017 pga. mangelfullt datamateriale. Dette bidrar til økt usikkerhet i framskrivningene.

ARBEIDSPENDLING

Utpendling: Denne tabellen viser i første kolonne fra venstre totalt antall sysselsatte bosatt i kommunen. Kolonne to fra venstre viser antall sysselsatte som arbeider i kommunen og er bosatt i kommunen (hvor mange av de fra kolonne 1 som jobber i samme kommune som de er bosatt i). De fem neste kolonnene viser de kommunene hvor flest pendler til, og den siste kolonnen viser summen av antall pendlerne til andre kommuner.

Innpendling: Denne tabellen viser i første kolonne fra venstre totalt antall sysselsatte i kommunen, kolonne 2 viser antall personer som er bosatt og arbeider i kommunen (samme som kolonne 2 i utpendlingstabellen). De neste fem kolonnene viser de kommunene hvor flest pendler fra, og siste kolonne er summen av de som pendler fra andre kommuner. Summen av kolonne 2 til 8 gir totalt antall sysselsatte i kommunen, noe som tilsvarer kolonne 1.

Data er hentet fra SSB.